Baksiden av bilberger livet.



 

Jeg elsker jobben min som bilberger. Kunne hjelpe mennesker i en - for dem - håpløs situasjon, gir meg stor glede i livet.
Veldig ofte er det gjerne biler med startvansker. Har du noen gang sett en dame som står med tårer i øynene og smiler fra øret til øret fordi bilen startet? Det har jeg. 
Jeg har også sett den mannen som er flau og ille til mote fordi han har låst nøklene i bilen. Mens jeg dirker bilen forteller han meg at han har gjentatt ovenfor sin bedre halvdel at nøkkelen skal være i lomma, ikke i bilen. Den samme mannen blir overlykkelig over at bilen blir dirket uten en skramme og såpass effektivt at hans bedre halvdel ikke engang har merket at vi har vært der. 
 

Men det er en bakside ved denne jobben. En bakside vi må leve med, men som jeg personlig mener at burde blitt satt mer fokus på. 
Nemlig dødsulykker. 
Uansett hvor "0" visjon man har i trafikken, så skjer dette. 
"Javel", tenker nok dere. "Dere henter jo 'bare' bilene". 
Ja, vi henter nok 'bare' bilene. Men noen ganger må vi hjelpe til med hurtigfrigjøring. Spesielt om lastebil er involvert i ulykken og denne må flyttes/løftes vekk. Og de aller aller fleste gangene er de skadet/omkomne fraktet vekk når vi kommer. Likevel får vi bilder. Vi drar med oss vrakene og rydder i grøfter, åkere, gressplener, veier osv for personlige eiendeler, vrakrester og utstyr som ambulanse arbeiderne har brukt. Det er også vi som må koste vekk bloddammer som ligger igjen på gata hvor personer har blitt behandlet. 

For meg er det mest ille når jeg oppdager at barnesetet er kastet ut av bilen. Skjedde det under kollisjonen? Var det noe barn med i bilen? 

Så nei, det er ikke "bare" henting av bilen vi gjør. 
Men så når bilen er hentet, og noen dager har gått. Da kommer gjerne pårørende som vil se bilen, hente ut eiendeler av bilen eller prøve å danne seg ett bilde av hva som har skjedd. Da får vi ett møte med noen som har store traumer, noen som er meget slitne etter vanskelige dager og gjerne veldig triste mennesker. Disse må vi forholde oss til på en profesjonell måte. Nok engang blir vi gjerne fylt opp med masse spørsmål, og veldig ofte får vi hele historien om hva som skjedde, hvordan man har hatt det i ettertid osv. 
Erfaringen min fra slikt er at det gjerne gjør godt etterpå å snakke med pårørende når jeg selv har vært på skadestedet. Det er bare akkurat når samtalen går at man har en vond klump i magen og er redd for å si noe feil. 

Etter noen år i dette gamet så skulle jeg ønske man fikk muligheten til å være med på debriefing etter slike ulykker. Selv om vi "bare" henter bilene, så er den jobben så mye mer enn "bare" å ta med seg bilen og kaste den av planet etterpå. 
Bilbergerene burde blitt ansett som en del av innsatspersonell i slike ulykker.

 

#Bilberging #VikingRedningstjeneste #debriefing #Ulykker #Kollisjon #Traumer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

May Brit

May Brit

32, Re

Jeg er meg, på godt og vondt. Mamma til 4 herlige og flotte barn og gift med pappaen. Ei jente jente med stor lidenskap for strikking, hekling og andre håndarbeids prosjekter. Til tross for dette har jeg en jobb som det er få jenter som har i verden. Jeg er nemlig bilberger og stolt av mitt yrke. Bloggen vil være en blanding av ting jeg gjør, mitt arbeid og ting som opptar meg. Salig blanding av alt som krysser meg på min ferd i livet.

Kategorier

Arkiv

hits